Ornitologiske observasjoner II

ORNITOLOGISKE OBSERVASJONER FORETATT I CAMARGUE JUNI 2009 Kap. II

Mange forskere blir anklaget for at de er blitt for spesialiserte, vidvinkelen blir borte mellom ekspertskylappene. Slik blir mange ledet til konklusjoner de med et bredere utgangspunkt ville ha forstått var direkte gale. For ikke å havne i samme felle, har vi utvidet observasjonsfeltet til også å omfatte et hustak litt bortenfor naboens. Og hva skjer? Et funn det ennå er vanskelig å fatte rekkevidden av. Et funn som kan få avgjørende betydning for entreprenørbransjen i store deler av den måke – hatende verden. Nok et eksempel på at tilsynelatende ørkesløs grunnforskning kan vise seg nyttig i hverdagens kamp for en bedre livsstandard.

Noen av leserne vil huske at vi anså ”våre” måke – barn som tilbakestående, bortskjemte latsabber. Dette synet ble i første omgang bekreftet da vi brått ble vàr måke – ungene på tak B. For å ta kortversjonen (dette er tross alt myntet på et populærvitenskapelig publikum), kortversjonen er at disse ungene viste et helt annet engasjement, en barnslig nysgjerrighet og vilje til selvutviking. En skjebnens tilfeldighet ville at vi havnet midt oppe i en flytime. Barna hadde tatt oppstilling på enden av run – veien. På signal fra kontrolltårnet ruser de med fjærene, hvorpå de kaster seg fremover i vill fart mens vingene går opp og ned, opp og ned, mye likt ”trim for eldre” som var så populært på TV for noen år siden. I god avstand til enden av taket bremser de ned i kontrollerte former.

Og det er i dette øyeblikk Eureka - opplevelsen er der. Tak B er flatt! Vår nabos tak har en spiss takvinkel. Man må ikke være ornitolog for å skjønne at flate run – veier er langt å foretrekke fremfor de skrå. ”Våre” barn er ikke tilbakestående, de er rett og slett livredde. Det er for tidlig å si hvilke konsekvenser dette har for slektenes gang og utviklingsteorien, men Darwin ville nok ha latt ord falle om de tankeløse foreldrene som ikke ville egnet seg på trykk i ”Artenes opprinnelse”. (Som alle vet, var Bjørnson Darwinist. Han trodde oppriktig at en svanger kvinne ville føde et barn med kun en arm dersom hun før fødselen overvar en ulykke der et barn mistet armen. Dette sier nok mer om Bjørnson enn om Darwin, om ikke annet forklarer det atskillig om kvaliteten på ”Ja, vi elsker”). Hvor kommer så entreprenørbransjen inn i bildet. Fordelen ved å være både ornitolog og økonom er at man lett ser markedsmulighetene. Veien til en måkefri verden går gjennom å legge salryggede tak på alle de flate hus som i dag gir fuglearten en åpen dør til utbredelse og velstand.

En dårlig nyhet. Vi husker spurvefruen som brått ble enke da et av måkebarna i et kort anfall av plutselig virketrang skviset ektemaken. Hvordan ville sorgen arte seg? Moralister på Vestlandet får ha meg unnskyldt. Enkefruen avslørte seg som den kjente kvinnen ved Jakobs brønn, hun som hadde hatt 5 menn og som ikke var gift med han hun nå bodde sammen med. (Joh. 4). Solen var ikke gått ned over nabotaket før ektemaken var glemt og fruen ”hadde seg” med minst to nye beilere. Akk, ja. Det er viktig som ornitolog å sette egne reaksjoner til side. Vitenskapens blikk er det kalde, følelser må aldri skygge for sannheten!

Det er ikke noe nytt å berette om vårt homofile svale – samboerpar. De er ikke kommet ut av takrennen.

Tirsdagsmiddag på Vestkanten

Lars inviterte klanen til middag i romjula.

Lars hvis gane aldri sover, Lars, Ullerns Brimi og Hellstrøm i samme person, Lars, kalorikunstneren med fløtetekke.

Gutten kom hjem kl. 3 på ettermiddagen, støvsuget raskt huset, ryddet etter 3 barn og tilberedte innen gjestene dukket opp i halvfemtiden:

lettgrillede scampi rullet i parmaskinke

lyserøde, møre andebrystskiver med ruccolasalat og rømmesaus

indrefilet av lam på champignonseng og amandine -poteter

Utvalgte oster

Fondants au chocolat med vaniljeis og jordbærcoulis (men ganen sover ikke)

Hvitvinen, rødvinen og den røde dessertvinen blir ikke omtalt av sjåføren.

Tirsdagmenyen ble mottatt med reservert begeistring. På vestkanten er det viktig ikke å la følelser ta overhånd. Emosjonelle utbrudd hører Lillestrøm til. Kona, Tonje, la seg på en forsiktig 4-5 i terningbedømmelse, svoger Henrik lot seg heller ikke rive med - tallrike pølsebesøk på bensinstasjoner i inn - og utland har gjort ham blasert, mens vi andre viste uforbeholdne seksere. Nåja, første forrett ville nok ha tjent på tilførsel av små mengder parmesan, men det er gjerne en smaksak.

Konklusjon: Et godt crossover - kjøkken (østkant og vestkant i forening), trivelig barokk - miljø, anbefales.

ORNITOLOGI

ORNITOLOGISKE OBSERVASJONER FORETATT I CAMARGUE I PERIODEN 6.-13.JUNI 2009.

Våtmarksområdet der Rhonen former et delta på vei ut i Middelhavet, kalles Camargue. Blant Camargues mange attributter hører et av de rikeste fugleliv i Europa. Gjøk og sisik, trost og stær menger seg med eksotiske vingevenner. Flamingoene, røde som kardinaler, befinner seg vel i de grunne innsjøene, kalt etanger. Viber vakler stilkbente i elvekanten.

Mye av den ornitologisk aktiviteten utspiller seg på taket hos naboen. Et gråspurvpar (lett gjenkjennelige på gråfargen og det søte nebbet) har satt bo ved veggen på en av skorsteinene. Svaleparet gjemmer seg opp under takrennen. De har ingen barn. Kan hende er hunnen steril, kanskje er det to hanner som lever i utukt og venter på resultatet av adopsjonssøknaden eller muligens er svalenes hekketid for lengst over. Bare nærmere observasjoner kan gi svaret. Både svaler og spurv er typiske små – fugler. Det blir ettertrykkelig synlig når man holder dem opp mot to forvokste måker som har leid seg inn ved skorstein nr. 2. Det er vanskelig eksakt å fastslå vingespennet, men på en skala fra 1-10 vil de score høyt. Det er beklagelig at ikke presisjonen kan bli større, men husk at dette kun er visuelle observasjoner.

Måkene er blitt foreldre. Til to digre gråbleke unger med usympatiske trekk. De virker mentalt litt tilbakestående der de strekker åpne, tannløse munner opp i luften i en evig, heseblesende rytme. Også skriker de. ” Skjærende”, for å si det på fagspråket. Det kan synes som om EU – unger skriker høyere og mer krevende enn tilsvarende unger i EØS – området. De får ingenting gratis. Det sosiale sikkerhetsnettet er skjørt, og adferden blir deretter. Når foreldrene er til stede, oppfører de seg tekkelig og en anelse prektig – så snart mor og far vender stjerten til, kommer deres sanne ”jeg” frem. Som i dag, 13.06 kl. 10.36, da den ene rasket til seg en av småspurvene i et ubevoktet øyeblikk for sekundet etter å sette opp en uskyldig mine. Det er i slike situasjoner jeg får sympati med min med – ornitolog, Odd Børretzen og hans fuglesyn: ”Jeg HATER måker”.

Det må for øvrig ha vært litt av en tvillingfødsel. De beista! Men måkemor virker lett og glad og ubekymret der hun tippar korn og vippar strå. Det skal hun ha. Far tar seg av hyle – opplæringen. Grunnlaget for all profesjonell lyd ligger i mageregionen. Dette vet far. Han plasserer hodet i avslappet, lett lutende stilling, deretter blåser han seg opp på innpust uten å heve skuldervingene før han med åpent gap og romslig munnhule støter ut luftangrepsvarselet.

Alt vitenskapelig arbeid er krevende. Fordelen med fugleobservasjoner på nabotaket er at man slipper kamuflasjedrakt. Observasjonsobjektene gir pokker. En annen fordel er den korte veien til kjøleskapet. Kald, tørr hvitvin skjerper synet. En isnende øl ville smakt bedre, men litt må man ofre på vitenskapens alter. Vi går spennende dager i møte. Kan harmonien i måkefamilien fortsette? Vil spurveenken riste av seg sorgen og finne seg en ny livsledsager? Vil homsesvalene endelig komme ut av takrennen? Uansett må vi fylle opp beholdningen av hvitvin.